En solfanger er en enhet som kan absorbere solens strålingsenergi, for deretter å transformere den til termisk varmeenergi. Varmen som dannes kan så brukes til oppvarming av for eksempel vann. Det er også mulig å lagre varmen i et såkalt varmelager for senere bruk. Stadig flere nordmenn ser på løsninger som supplerer solcelleanlegg på hus med f.eks solfangere. Det er mange som ikke klarer å skille solcellepaneler fra solfangere og derfor har vi laget en guide til deg som er interessert i solfanger.

solfanger-hus

Innholdsfortegnelse

Hva er forskjellen på solfanger og solcellepanel?

En solfanger må ikke forveksles med et solcellepanel. Et solcellepanel fungerer nemlig ved å konvertere energien fra solen til elektrisitet (elektrisk energi). Det betyr at solceller kan dekke en del av strømforbruket man har. Solfangere bruker derimot varmen direkte, uten å lage elektrisitet av solenergien. Altså – solceller kan produsere strøm, mens solfangere fanger opp varme som deretter kan brukes til oppvarming av vann.

Hvorfor investere i en solfanger?

Det finnes flere gode grunner til å installere en solfanger. Den klart største fordelen, er at du kan spare kostnader på strøm til oppvarming.

I Norge er det ikke uvanlig at oppvarming av boligen står for godt over 70 % av det totale strømforbruket. Med en solfanger kan du effektivt redusere strømforbruket, siden systemet i snitt vil produsere rundt 300 til 500 kWh med varme (regnet per m2 solfanger-overflate).

Dersom vi tar utgangspunkt i at du har en strømpris på 1 kr/kWh, et forbruk av varmtvann på 5 000 kWh og en solfanger på 7 m2, kan du potensielt spare omkring 2 500 kroner i året på strøm. Merk: Nøyaktig besparelse avhenger av både bosted og andre faktorer.

Fordeler og ulemper med solfanger

Med de høye strømprisene som har kommet de siste månedene så vurderer stadig flere fastpris på strøm. Hvis man da i tillegg er plusskunde så skal man ha tunga rett i munnen. Det er nemlig slik at flere selskaper tilbyr ikke dette og noen gjør dette. 

I tillegg så skal alle vilkår oppfylles. Så om du ønsker fastpris på strøm og er plusskunde så bør du ta kontakt med strømselskapet for å sjekke om dette stemmer først. 

Fordeler med solfanger

  1. Miljøvennlig
  2. Du kan spare mye penger på oppvarming per år
  3. Kan produsere varme selv om det er overskyet
  4. Systemet har lang levetid (20–30 år i snitt), slik at forbrukeren kan få gratis varme i flere år
  5. I de lyseste månedene (april til oktober) kan en solfanger dekke rundt 55 % av energibehovet til en familie på fire som bor på 200 m2

Ulemper med solfanger

 

  1. Ikke like effektivt i vinterhalvåret (grunnet lite sollys), og produserer kanskje ikke mer enn 18 % av energibehovet mellom november og mars
  2. Tilbakebetalingstid på ca. 5–15 år (kan ta noe tid før investeringen lønner seg)
  3. Ved mye sol kan solfangerens temperatur øke for mye, slik at forbrukeren må passe på å bruke nok varmtvann for å unngå høyt trykk i solfangersystemet

Hvordan fungerer en solfanger?

Som regel monteres solfangeren på bygningens tak eller fasade (vendt mot solen). Det er mulig å få solfangeren montert utenpå vegger eller tak, om den ikke er integrert i bygningen.

Solfangeren fungerer ved at strålingsenergien fra solen blir konvertert til varme. Varmen vil så bli overført til et varmemedium – for eksempel bestående av luft eller vanlig kranvann – som sirkuleres gjennom et rørsystem i solfangeren.

Fra rørsystemet går vannet (eller andre varmemedier) videre til varmesentralen (varmelageret), som i de fleste tilfeller er en vanntank (ofte kalt «akkumulatortank»). Gjennom en varmeveksler blir varmen deretter avgitt til et varmesystem i bygningen.

Varmen kan gjennom et styringssystem avgis i form av varmtvann, gulvvarme eller radiatorvarme – eventuelt flere av disse samtidig – ved behov. Et solfangeranlegg vil kort oppsummert bestå av følgende komponenter:

 

 

– Solfanger (glass og sort absorbator)

– Rør

– Varmesentral

– Styringssystem

 

 

Forskjellige typer solfangere

Det finnes ulike typer solfangersystemer. Som regel skiller vi mellom to ulike varianter, nemlig trykkløse og trykksatte systemer.

I tillegg til dette, kan man skille mellom ulike solfangere. Vi skal her se nærmere på de vanligste typene!

Trykkbasert eller trykkløst solfangersystem

I et trykkbasert solfangersystem vil det som regel være et varmemedium som er laget av vann og glykol, og dette sirkulerer i en lukket krets uten drenering. Glykol har den egenskapen at det ikke fryser, noe som gjør at solfangersystemet kan brukes året rundt.

I trykkløse solfangersystemer vil det kun sirkulere rent vann i rørene. Her vil det være en varmesentral som har trykk tilsvarende atmosfærisk trykk. Om temperaturen tilsier frostfare eller fare for at vannet skal koke, vil vann dreneres ut i varmesentralen.

I Norge er det mest vanlig med lukkede rørsystemer der det brukes vann blandet med glykol, grunnet fare med frost

 

Konsentrisk eller plan solfanger

Blant de mest vanlige formene for solfangere, finner vi varianter som er konsentriske og plane (flate). En plan solfanger kan best beskrives som en liten kasse av glass. Inni denne finnes vann.

Når solen skinner på glasset blir det en slags drivhuseffekt, og vannet varmes opp. Det er vanlig at kassen som brukes er svart, siden dette vil absorbere varme bedre enn lyse overflater.

En solfanger kan også være konsentrisk (buet). Da vil speil være plassert i en buet halvsirkel, og den krumme overflaten vil sørge for at energien fokuseres til et visst punkt. Midt i dette fokuspunktet finnes det vannrør som fanger opp varmen.

Vann eller luft?

I et solfangersystem kan det også benyttes luft som varmemedium, men dette er mindre vanlig. Grunnen til dette er at luft har mye lavere varmekapasitet enn vann, per volumenhet.

Skal man benytte solfanger med luft fremfor vann, er man derfor avhengig av at rørene blir dimensjonert deretter om effekten skal bli like god.

Om det benyttes et luftbasert solfangersystem, er det vanlig at stein brukes som varmelager fremfor en vanntank.

Hva koster en solfanger?

Det er mange faktorer som kan påvirke den endelige prisen. Vi kan for eksempel nevne solfangeranleggets størrelse, driftsmetode, integreringsmetode og utforming.

Det er ikke uvanlig at den totale prislappen på et solfangeranlegg starter på 30 000 kroner om systemet baseres på varmtvann.

Om du skal ha et mer avansert solfangeranlegg som baseres på både oppvarming av rom og varmtvann, vil prisen vanligvis starte på 60 000 kroner.

Husk også på at levetiden til en solfanger kan variere. Levetiden kan påvirkes av værforholdene, men også av kvalitet. Om anlegget har kortere levetid, vil kanskje utbytting bli nødvendig tidligere enn du hadde tenkt, og gjøre totalprisen høyere.

Kan man få økonomisk støtte når man investerer i en solfanger?

Ja, gjennom ENOVA kan man få opptil 10 000 kroner i økonomisk støtte når man velger å installere en solfanger. Samtidig er det greit å huske på at du må dekke mesteparten av totalbeløpet selv.

Merk deg også at ENOVA kun støtter deg med 5 000 kroner til selve solfangeranlegget. Men siden du også kan få 200 kroner i støtte per kvadratmeter solfanger (inntil maksimalt 25 m2), kan du på det meste få 10 000 kroner i økonomisk støtte.

Dersom du skal kunne motta støtte fra ENOVA, er du nødt til å kunne dokumentere kostnadene dine. Ta derfor vare på alle kvitteringer. Så snart du har fått installert anlegget og betalt for det, kan du laste opp dokumentene på ENOVA sin nettside.

Det er kun privatpersoner som har rett på støtte til solfanger fra ENOVA. Løsningen er altså beregnet på private husholdninger, og ikke bedrifter. Det vektlegges at tiltaket både skal være initiert og betalt av en privatperson.

 

 

Det er også et krav om at installasjonen skal ha blitt gjort av et godkjent firma. Kostnadsdokumentasjonene skal også skje i henhold til norsk lov og gjeldende forskrifter.Du har for øvrig rett på ENOVA-støtte enten du installerer solfanger i fritidsbolig eller fast privatbolig. Merk deg også at du må ha gått til anskaffelse av anlegget innenfor en periode på 20 måneder før du søker, for å kunne få pengestøtte.

 

Hvordan installere en solfanger?

Når man skal installere et solfangersystem, er det viktig å huske på at solfangeren vil være mest effektiv om overflaten er rettet direkte mot solen. Derfor bør den monteres slik at den i størst mulig grad har en gunstig vinkel i forhold til solen.

Det anbefales å installere solfangeren slik at den er vendt mot sør, og flaten bør ha en helning på minst 30 grader. Om man skal ha et kombinert solfangersystem for oppvarming av både rom og vann, bør helningen være 40–50 grader, og flaten større.

Er det lønnsomt å montere solfanger i en eldre bolig?

Det beste vil være å installere en solfanger i boliger som har vannbåren varme fra før, eller i boliger med høyt forbruk av varmtvann. Skal systemet brukes til oppvarming av rom, er det visse krav til boligens varmesystem.

Det er imidlertid ikke behov for at boligen har et veldig moderne eller avansert system for gulvvarme eller lignende. Det er av den grunn fullt mulig å installere systemet også i eldre boliger.

Husk likevel på at boligen må være utstyrt med gulvvarmesløyfer eller radiator, om varmtvannet fra en solfanger skal kunne utnyttes til oppvarming. Dette er noe de fleste nyere boliger har.

I en eldre bolig kan man dra nytte av gulvbåren varme dersom man for eksempel legger ned gulvvarmesløyfer i forbindelse med oppussing.

Kan man montere solfanger selv?

I praksis er det kanskje mulig å installere en solfanger selv, men dette er ikke å anbefale – og heller ingen enkel sak.

Installasjonen skal i utgangspunktet utføres ev et sertifisert, registrert og godkjent firma. Husk at dette også er nødvendig om du skal kunne få noe økonomisk støtte fra ENOVA.

Kan man kombinere solfangere med andre energitiltak?

Ja! Det kan i mange tilfeller være lurt å kombinere solfangeren med andre energibesparende tiltak. Dette kan gjøre at boligen din blir enda mer energivennlig, og at du sparer mer penger på sikt.

Når du kombinerer ulike energitiltak, kan du dessuten gjøre at varmeproduksjonen blir mer miljøvennlig og økonomisk året rundt. En varmepumpe kan for eksempel være energibesparende også om vinteren.

ENOVA har også støtteordninger for andre energitiltak, som disse:

Vannbåren varme

Gjenvinning av varme fra gråvann

Bio-ovn med vannkappe

Om du skulle bestemme deg for å kombinere flere løsninger, kan du få ytterligere økonomisk støtte. Dersom du installerer vannbåren varme i boligen, kan du for eksempel få 10 000 kroner ekstra i ENOVA-støtte.

Hvordan er hverdagen med en solfanger?

Om du bor i en bolig med solfanger, vil du i liten grad merke noe til dette bortsett fra at strømregningen kan bli litt lavere. Du kan også oppnå en jevn og god temperatur innendørs, takket være reguleringsanlegget som kan avgi varme etter hvert.

Det kan for øvrig være mulig å se solfangeren på taket eller veggen, men dette er som regel ikke til sjenanse. Om solfangeren er plassert på taket, er det ikke sikkert du legger merke til den i det hele tatt.

Du vil heller ikke plages med støy, siden en solfanger ikke lager noen form for lyd. Det er også lite behov for vedlikehold, noe som gjør hverdagen med solfanger veldig enkel og brukervennlig.

[class^="wpforms-"]
[class^="wpforms-"]