Dersom du ønsker å spare penger på strøm, finnes det mange ulike tiltak som kan være til hjelp. Blant de mest populære tiltakene kan vi nevne montering av varmepumpe. De siste årene har varmepumpemarkedet vokst mer enn 20 % årlig.
Tidligere var det gjerne bare de «velstående» som hadde råd til varmepumpe, men i dag har teknologien blitt langt mer rimelig. En kombinasjon av dette og høye strømpriser har ført til at stadig flere nordmenn investerer i varmepumper.
Vi i Solcellepaneler.com vet at mange synes det er vanskelig å finne god nok informasjon om varmepumper. Derfor har vi laget en oversiktlig og informativ guide til deg.
Finn ut hvordan du velger riktig varmepumpe!
Få best pris på varmepumpe til ditt hus!
Innholdsfortegnelse
Hva er en varmepumpe?
En varmepumpe er en pumpe som forflytter luften fra én plass til en annen. Varmepumpen kan brukes både til oppvarming og nedkjøling av en bygning. Det betyr at du kan få varm luft fra varmepumpen når det er kaldt på vinteren, og kjølig luft når solen steker om sommeren.
Varmepumper er kjent for å bidra til et lavere CO2-utslipp enn tradisjonelle varmekilder som vedfyring. Oppvarmingssystemet benytter seg av fornybar varme som hentes fra for eksempel uteluft, og er dermed en veldig bærekraftig løsning.
Det finnes forskjellige typer varmepumper. La oss se nærmere på disse!
Luft til luft varmepumper
Luft-til-luft-varmepumpen er den mest vanlige varmepumpetypen blant norske husholdninger. En varmepumpe som dette vil hente varme fra luften ute, og deretter føre den inn i boligen. Det er mulig å utvinne varme selv fra kald uteluft.
En luft-til-luft-varmepumpe fungerer imidlertid ikke like godt ved svært lave utetemperaturer, noe som gjør den mindre egnet i de kaldeste områdene av landet.
Skal du ha en luft-til-luft-varmepumpe, er det nødvendig å vedlikeholde den for optimal effekt. Du bør bytte filter med jevne mellomrom, og også avrime enheten når utetemperaturen kryper under 2–5 grader.
Hvem bør gå for en luft-til-luft-varmepumpe?
- Du bor i en bolig med relativt åpen planløsning, slik at luften fritt kan forflytte seg rundt i boligen
- Du ønsker å kutte strømutgiftene dine med bærekraftig oppvarming
- Det er milde vintre i området du bor i (ikke kaldere enn -25 grader)Du ønsker et budsjettvennlig alternativ til dyrere varmepumpeløsninger
- Du ønsker en varmepumpe som også kan rense inneluften for støv
Luft til vann varmepumpe
En luft-til-vann-varmepumpe gjør det mulig å utnytte varme som finnes i uteluften. Varmen benyttes deretter til oppvarming av vannbåren gulvvarme, tappevann eller radiatorer.
Forbruk av varmtvann utgjør ofte en stor utgiftspost, og i snitt 15 % av strømregningen. Oppvarming av boligen utgjør gjerne 70–80 % av en gjennomsnittlig husholdnings strømkostnader.
Har du vannbåren gulvvarme eller radiator som varmekilde, kan en luft til vann varmepumpe derfor gi deg en betydelig lavere strømregning. Varmepumpen vil også sørge for jevn varmefordeling i boligen, noe som igjen kan bidra til et bedre inneklima.
Når bør du velge en luft til vann varmepumpe?
- Boligen din har vannbåren varme (merk deg at det mulig å få ENOVA-støtte til et slikt system)
- Du ønsker bærekraftig oppvarming med fornybar varme, samt lavere strømkostnader
- Området du bor i preges av milde vintertemperaturer (gjelder for eksempel Vestlandet)
- Strømforbruket overstiger 25 000 kWh per år
Bergvarmepumpe (væske til vann varmepumpe)
En bergvarmepumpe – også kjent som jordvarmepumpe eller væske-til-vann-varmepumpe – frakter bergvarme inn i bygningen via et vannbårent oppvarmingssystem.
Det må bores et hull på ca. 60–200 meter ned i berget ved boligen, ettersom varmen som utvinnes er lagret dypt i berg, fjell og grunn. Varmen brukes gjerne til oppvarming av gulv eller vann som benyttes i radiatorer.
I likhet med andre varmepumper, vil en væske-til-vann-varmepumpe kunne kutte strømkostnadene dine betydelig gjennom fornybar varme.
Når er en væske-til-vann-varmepumpe et gunstig valg?
- Du har et relativt høyt energiforbruk som overstiger 30 000 kWh årlig
- Du har en bolig med vannbåren varme
- Du ønsker bærekraftig oppvarming og lavere strømkostnader
- Du har et relativt stort budsjett
Avtrekksvarmepumpe
En avtrekksvarmepumpe henter ut varme fra boligens avtrekks- og ventilasjonssystem. Energien fra boligens varmluft brukes på nytt, før brukt inneluft blir ventilert videre ut av bygningen.
Luft fra kjøkken og bad vil ofte inneholde en del varme, og denne kan gjenvinnes til oppvarming av både vann, luft og andre deler av boligen.
Med en avtrekksvarmepumpe kan du få dekket en forholdsvis stor del av
oppvarmingsbehovet i boligen. Dette forutsetter imidlertid at boligen du bor i er forholdsvis tett, og at varmen ikke «lekker» ut.
En avtrekksvarmepumpe passer når…:
- Du bor i en nyere eller godt isolert bolig
- Du ønsker lave innstalleringskostnader
- Du har et godt ventilasjonssystem i boligen
Andre typer varmepumper
Varme kan utvinnes fra både vann, luft og jord. Selv om de fleste varmepumper i norske hjelp henter ut varme fra uteluft, ventilasjonsanlegg eller berg, finnes det også andre finurlige løsninger.
Disse varmepumpesystemene er mindre vanlige, men fortsatt effektive og gunstige for miljøet rundt oss:
- Sjøvannsvarmepumper
- Grunnvannsvarmepumper
- Jordvarmepumper
Hvordan fungerer en varmepumpe?
Det finnes mange ulike typer varmepumper på markedet, men mekanikken bak er nokså lik i alle systemene. Varmepumper kan uthente varme fra luft, berg, sjø eller jord, og deretter bruke dette til å varme opp luften innendørs i boligen din.
Noe av det som er så genialt med varmepumper, er at de klarer å benytte varmeenergien som allerede eksisterer i luft, berg, jord eller sjø kun ved bruk av minimale mengder elektrisitet.
Per 1 kWh som brukes av tilført elektrisk strøm, kan en varmepumpe vanligvis avgi 2–5 kWh varmeenergi. Nøyaktig hvor mye varme som avgis, vil naturligvis kunne variere en del fra varmepumpe til varmepumpe – men også temperaturen der varmen hentes fra.
Varmepumpen kan betraktes som et maskineri som kan omgjøre energi fra omgivelsene til varme (eller kulde). Maskinen klarer å avgi en større mengde energi enn hva den selv bruker, noe som gjør systemet ganske unikt.
Hvordan fungerer en varmepumpe teknisk?
eknisk sett fungerer en varmepumpe litt på samme måte som en fryser eller et kjøleskap. Bruksområdet er imidlertid ganske annerledes. Maskinen virker ved at et arbeidsmedium blir sirkulert gjennom et lukket system.
I maskinen finner en både en kondensator, en fordamper, strupeventil og en kompressor tilkoblet en strømdrevet motor. Maskinens arbeidsmedium kan veksle fra flytende form til gassform, og på den måten hente ut og avgi kulde eller varme.
Ved oppvarming vil energi hentet utenfra (for eksempel fra luften utendørs) føres gjennom fordamperen. Temperaturen til fordamperen er lavere enn temperaturen på innhentet energi. Varmeenergien blir dermed tatt opp i arbeidsmediet, som omdannes til gass.
Gassen vil etter hvert føres videre til maskinens kondensator der varmen blir overført til inneluft (eventuelt til et vannsystem). Gassen kondenserer og blir til væske idet varmen avgis. Væsken går til ekspansjonsventilen, og omdannes til gass før prosessen gjentas.
Er varmepumper miljøvennlige?
Ja. Dette skyldes blant annet at varmepumper generelt sett er veldig energieffektive. I snitt vil en varmepumpe kunne redusere energibehovet ditt opptil 80 %, eller minst 40 %, dersom vi sammenligner med tradisjonelle oppvarmingssystemer som olje, fjernvarme eller gass.
Om du investerer i en varmepumpe for å erstatte et oppvarmingsanlegg som har blitt drevet av kull, olje, gass eller andre ikke-fornybare kilder, vil du kunne redusere CO2-utslippet ditt betydelig.
En annen grunn til at varmepumper betraktes som veldig miljøvennlige, er at driften av systemet ikke medfører klimagassutslipp.
Hva koster en varmepumpe?
Det å investere i en varmepumpe er som regel gunstig for lommeboken din, ettersom strømkostnadene vil kunne reduseres betydelig. Det vil for eksempel være langt billigere å varme opp huset med en varmepumpe, enn med tradisjonelle panelovner.
De reduserte kostnadene merkes kanskje spesielt når strømprisene er på sitt dyreste. Men for å kunne oppnå langsiktige besparelser på strømregningene, må du først investere i en varmepumpe.
Her er en oversikt over hva varmepumper i snitt koster, avhengig av hva slags system du har valgt:
- Luft-til-luft-varmepumpe: Fra 18–30 000 kroner inkludert installasjon
- Luft-til-vann-varmepumpe: Fra 60–130 000 kroner (installasjon kommer i tillegg)
- Væske-til-vann-varmepumpe: Fra 120 000 kroner (boring og installasjon kommer i tillegg)
- Avtrekksvarmepumpe: Fra 70 000 kroner (installasjon kommer i tillegg)
Pris på montering av varmepumpe
Kostnadene for å montere en varmepumpe kan variere mye, og avhenger av både varmepumpetype og hvilket firma du får hjelp av. Enkelte varmepumper er relativt billige å montere, noe som gjelder både avtrekksvarmepumper og luft-til-luft-varmepumper.
Dersom du skal installere en luft-til-luft-varmepumpe, vil montering som regel koste omkring 5 000–6 000 kroner. Dette gjelder om du har en standard varmepumpe med ett innløp innendørs. Skal du ha to innløp, blir prisen fort 8 000 kroner.
Husk at du i mange tilfeller kan kjøpe varmepumpe med montering inkludert i prisen. Da får du full kontroll på kostnadene fra første stund.
Her er en oversikt over hva montering av varmepumper i snitt koster, avhengig av varmepumpesystem:
- Luft-til-luft-varmepumpe: 5 000-6 000 kroner
- Luft-til-vann-varmepumpe: 6 000-7 000 kroner (gitt at du allerede har vannbåren varme i boligen)
- Væske-til-vann-varmepumpe: 100 000 kroner (gitt at du allerede har vannbåren varme i boligen)
- Avtrekksvarmepumpe: 6 000-7 000 kroner
Hvilken varmepumpe er best?
Når du skal investere penger i installasjon av varmepumpe, kan det være lurt å gjøre litt research på forhånd. På den måten kan du forsikre deg om at du kjøper en varmepumpe som er tilpasset både oppvarmingsbehov, lommebok og andre faktorer.
Hvilke faktorer som skal vektlegges når man kjøper varmepumpe kan være individuelt. De aller fleste er imidlertid på jakt etter en varmepumpe som gir mest mulig kvalitet for pengene.
Vi skal her se nærmere på hvilke varmepumper som er best, basert på både produsent, pris, ytelse og popularitet.
Produsent
Det finnes mange kjente produsenter av varmepumper, og flere av disse er kjent for å levere kvalitet og gode garantiordninger. Blant markedets mest kjente varmepumpeprodusenter, kan vi nevne følgende:
- Panasonic
- Mitsubishi
- General
- Daikin
- Bosch
- Toshiba
- Ambista
- Fujitsu
- Samsung
Blant varmepumpene som oftest vinner tittelen «best i test», finnes det mange modeller fra Panasonic, men også Toshiba utpeker seg som en kvalitetsprodusent.
Pris
Det å kjøpe varmepumpe er en investering, og det er ofte snakk om kostnader på flere titalls tusen kroner. Du kan imidlertid spare mye penger ved å velge billige varmepumper av god kvalitet.
Det er mange prisgunstige varmepumper på markedet. Vi kan blant annet nevne følgende modeller, som alle er mulig å skaffe til under 10 000 kroner (uten installasjon):
- Wilfa Narvik 25
- Electrolux Flow H3
- Samsung Nordic Home 25
- Samsung Smart Home Comfort 9
Ytelse
Ytelsen til en varmepumpe blir gjerne oppgitt i form av effektfaktoren COP (Coefficient of Performance), også omtalt som varmefaktor. COP gir deg et konkret mål på hvor mye varmeeffekt varmepumpen kan avgi sammenlignet med enhetens eget strømforbruk.
COP oppgis ofte som SCOP, noe som gir deg oversikt over hvor god ytelse varmepumpen har per år. Høy SCOP eller årsvarmefaktor er positivt både for miljøet og lommeboken. Merk deg at SCOP kan variere noe basert på hva slags klima du bor i.
Her er noen varmepumper som er kjent for å ha spesielt god ytelse:
- Panasonic VZ9SKE: SCOP 6,2
- Panasonic VZ12SKE: SCOP 5,9
- Mitsubishi Electric Kirigamine Hara 6.6: SCOP 4,8
- Mitsubishi Electric FH25: SCOP 4,8
- Panasonic All in One High Performance 9: SCOP 4,18
- General 14 LTCBN Design: SCOP 4,0
- CTC EcoAir 614 M + EcoZenith i350: SCOP 3,9
Topp 3 varmepumper i Norge
Når du skal kjøpe varmepumpe kan det også være nyttig å ta utgangspunkt i popularitet. Varmepumper som kjøpes av mange, er gjerne populære fordi de har høy ytelse og gunstig pris.
Dersom vi kikker på sortimentet av varmepumper hos de største utsalgsstedene, er det tre varmepumper som utpeker seg som spesielt populære. Her er oversikten:
- Samsung Nordic Home Premium 25
- Electrolux EPN12C38HW Flow H3
- Wilfa Narvik 25
Test av varmepumper
Det finnes ganske mange forskjellige tester av varmepumper men på internett så er fleste tester ikke troverdige. Dette er tester som er generert av en tekstforfatter og det finnes derfor veldig få kilder å hente tester i fra. Derfor har vi valgt å heller fokusere på at du skal få en enkel forståelse for hvordan varmepumpen fungerer slik at du kan gjøre dine egne vurderinger av varmepumper.
Hvis du finner en god leverandør av varmepumper så kan få gode råd fra noen fagfolk som kjenner markedet godt. Dette er bedre enn å velge “beste varmepumpen 2022” eller “denne varmepumpen er best i test”. For det er faktisk slik at dette er innhold som man ikke kan stole på.
Beste varmepumpe 2022
- Vi har ikke testet alle varmepumper men utifra datablader fra produsentene av varmepumper så er de følgende modellene de beste varmepumpene i 2022.
- Panasonic VZ9SKE: SCOP 6,2
- Panasonic VZ12SKE: SCOP 5,9
- Mitsubishi Electric Kirigamine Hara 6.6: SCOP 4,8
- Mitsubishi Electric FH25: SCOP 4,8
- Panasonic All in One High Performance 9: SCOP 4,18
- General 14 LTCBN Design: SCOP 4,0
- CTC EcoAir 614 M + EcoZenith i350: SCOP 3,9
Kan man få støtte til varmepumpe av ENOVA?
Enova-tilskudd er en økonomisk støtteordning som innebærer at privatpersoner kan få dekket en viss andel av utgiftene sine til miljøvennlige energitiltak. Hvilke tiltak som støttes kan endre seg i takt med tilbud, etterspørsel og pris. Tidligere var det mulig å få Enova-tilskudd til luft-til-luft-, luft-til-vann- og avtrekksvarmepumper.
Dette var mulig i en periode der prisnivået var langt høyere enn hva det er i dag, og etterspørselen var lavere. I dag blir varmepumper ansett for å være mer tilgjengelig for folk flest, noe som har ført til at støtteordningene har blitt avviklet for de fleste varmepumpetypene. Det er imidlertid mulig å få støtte til én varmepumpetype fortsatt.
Støtte til væske-til-vann varmepumpe
Dersom du velger en væske-til-vann-varmepumpe, kan du motta økonomisk støtte på opptil 10 000 kroner fra Enova. Støtteordningen gjelder kun for private husholdninger, og skal oppmuntre flere til å innføre energibesparende tiltak.
For å kunne få støtte fra Enova til en væske-til-vann-varmepumpe, skal tiltaket både være betalt og igangsatt av deg som privatperson. Varmepumpen skal også ha blitt montert i din private bolig i Norge. Det kan også være snakk om en fritidsbolig.
Merk deg at du også må ha betalt for varmepumpen i løpet av de foregående 20 månedene. Du bør derfor ikke vente altfor lenge før du søker om støtte, etter at tiltaket er utført. Det er også viktig at monteringen er utført av fagfolk fra et godkjent firma.
Kostnadene må dokumenteres, og dokumentasjon skal skje i tråd med det norske lovverket. Støtten på 10 000 kroner vil dekke en andel av kostnadene dine. Husk at du i snitt må ut med minst 110 000 kroner fra egen lomme for en væske-til-vann-varmepumpe, pluss montering.
Er en varmepumpe en god investering?
a. Engangskostnaden for kjøp og montering av en varmepumpe kan kanskje oppfattes som ganske høy (avhengig av hva slags varmepumpe du velger, så klart). Men i et langsiktig perspektiv vil det som regel være lønnsomt å ha en varmepumpe.
Hvor mye du faktisk kan tjene på å ha en varmepumpe, vil imidlertid avhenge mye av strømprisene. I perioder der strømprisene er veldig høye, vil du kunne spare inn penger i større grad.
Levetiden på en varmepumpe er i snitt på rundt 12–15 år. På denne tiden kan du regne med å spare mer enn hva du investerer i kjøp av varmepumpe. Investeringen er derfor lønnsom på lang sikt, selv om engangskostnaden er relativt høy. Dette er derfor veldig sammenlignbart med solcellepanel til hus og man må ha et langsiktig perspektiv.
Hva slags bruksområder har en varmepumpe?
En varmepumpe kan ha en rekke bruksområder, både i private husholdninger og i industrien. Først og fremst forbinder vi bruken av varmepumper i forbindelse med oppnåelse av økt komfort og behagelig innetemperatur.
Varmepumper brukes både i bedriftsbygninger, fritidsboliger og private boliger. Foruten å justere innetemperaturen i bruksrom, kan en varmepumpe også brukes til temperaturjusteringer i kjøretøy og fryseanlegg.
Nesten halvparten av norske boliger har varmepumpe
Varmepumper har økt kraftig i popularitet de siste årene. Den første kjente installasjonen av en varmepumpe i en norsk privatbolig var så tidlig som i 1978. Det var imidlertid først på 1990-tallet at varmepumper var noe mange fikk øynene opp for.
Gjennom 90-tallet ble det i snitt montert rundt tusen varmepumper per år. Utover 2000-tallet økte populariteten ytterligere, og det ble installert nærmere 80 000 varmepumper i norske hjelp i løpet av 2006.
I 2008 var det totalt 300 000 nordmenn som kunne skilte med at de hadde varmepumpe installert i hjemmet.
I dag har omtrent halvparten av alle norske boliger en varmepumpe, noe som betyr at varmepumper er i ferd med å bli «allemannseie». Det er med andre ord veldig populært med varmepumpe i Norge.
Hvor bør du montere en trappegrind?
Varmepumper bør optimalt sett monteres i stuen, eller det oppholdsrommet der du oppholder deg mest. Det er særlig effektivt å installere en varmepumpe i boliger med åpen stue-kjøkkenløsning. Dette lar deg utnytte varmen (eller kulden) i større grad.
Jo mer «åpen» boligen din er med tanke på planløsning, jo mer glede kan du få av varmepumpen. Det er vanlig å montere varmepumpen øverst på en vegg, men det finnes også gulvmodeller som er mindre synlige.
Dersom du har en nokså lukket planløsning, kan det være behov for å installere flere varmepumpe-innløp i boligen om du skal oppnå like god effekt.
Det er også en utvendig del, og det er vanlig at denne må plasseres minst 0,5 meter over bakkenivå. Mange velger å ha utedelen nærmest mulig innløpet. På den måten kan man unngå å måtte legge synlige rør på innsiden av huset.
Hva må man tenke på før man investerer i en varmepumpe?
Det å kjøpe en varmepumpe er stort sett bare positivt. Du bør imidlertid huske på at en varmepumpe også kan være til besvær – i hvert fall dersom du ikke tar visse forhåndsregler.
Her er noen tips du bør ha i bakhodet før du bruker penger på en varmepumpe.
Støy
Tilgang på luft
Skjerming mot vær og vind
Økonomi
Før du går til innkjøp av varmepumpe, kan det være greit å tenke over aktuell plassering. Husk at varmepumper kan avgi en del lyd (og da spesielt utedelen), noe som gjør at utedelen optimalt sett bør plasseres litt unna soverommene.
Husk også at eventuelle naboer kan plages av støy fra en varmepumpe. Derfor er det en fordel om varmepumpen også plasseres minst ti meter unna nærmeste nabo. Velg gjerne en mest mulig stillegående varmepumpe dersom du vil unngå støyproblemer.
Det er ingen hemmelighet at varmepumper ofte har et mindre pent utseende, og spesielt utedelen. Du bør likevel ikke falle for fristelsen til å gjemme bort varmepumpens utedel i en bod, garasje eller lignende. Her er det nemlig dårligere luftgjennomstrømning.
Husk at en varmepumpe som ikke får god nok luftgjennomstrømning vil bli mindre effektiv. Mange velger å investere i et varmepumpehus, som er et lite skjul som kan plasseres rundt varmepumpens utedel. Denne kan gjerne males i den fargen du selv ønsker.
Selv om en varmepumpe optimalt sett bør ha god tilgang på luft, er det lurt å ikke plassere den på et altfor værutsatt sted. Om det er mye vær og vind fra nord der du bor, kan det kanskje være lurt å montere varmepumpen på sørsiden av boligen.
Grunnen til dette er at varmepumpen kan utsettes for unødvendig mye slitasje om den står plassert på et veldig værutsatt sted. Husk at du potensielt kan få glede av varmepumpen i 10–15 år fremover, men da gjelder det å ta godt vare på den.
En varmepumpe er en stor investering og det er viktig at man tenker igjennom økonomien før man bestiller.
Det har kommet flere aktører på markedet som tilbyr leasing eller nedbetaling av varmepumper over tid. Her er det viktig at man leser igjennom alle vilkår og gjør en vurdering om din økonomi tåler dette over tid.
I tillegg så anbefaler vi alle å sammenligne priser på varmepumper før man bestiller. Innhent gjerne tilbud fra flere aktører samtidig.
Hvorfor kan man ikke montere varmepumpe selv?
Det kan være fristende å montere varmepumpen selv, siden dette potensielt kan spare deg for noen tusen kroner. Dette frarådes imidlertid, og du skal bruke et godkjent firma til å utføre installasjonen.
Fagfolk vil sørge for at varmepumpen installeres på en kurs som tåler enheten. Om du skal ha en varmepumpe i hjemmet, anbefales det at du har en egen kurs for denne på 10–16 A. Noen ganger er det også behov for separat strømtilknytning for ute- og innedelen.
Kursen varmepumpen installeres på skal også være jordet, og ha en egen jordfeilbryter. Dette kombinert med tilstrekkelig kapasitet, er helt nødvendig for at varmepumpen skal kunne installeres på en trygg måte.
Om du begynner å fikle med det elektriske på egen hånd, er sjansen stor for at du gjør noe feil om du ikke er utdannet elektriker. Dette kan i verste fall føre til brann. Husk at Enova heller ikke gir deg støtte for væske-til-vann-varmepumpe om du installerer den selv.
Ofte stilte spørsmål om varmepumper
Vi vet at våre lesere ofte har spørsmål før man skal investere i noe og derfor har vi samlet de mest spurte spørsmålene om varmepumper.
Nei, det er ikke lovlig å installere varmepumpen selv. Det ble i 2013 innført krav om at varmepumper skal installeres av en montør med sertifisering av typen «F-gass». En varmepumpe inneholder gasser som kan skade miljøet, og derfor må montering skje korrekt.
Det er også større risiko for elektriske feil når du monterer en varmepumpe selv. Det kan også forekomme feil i rørkrets eller andre komponenter, som gjør at varmepumpen ikke virker som den skal.
Det er ikke lovlig å demontere varmepumper på egen hånd, selv om prosessen kan virke veldig enkel. Både installasjon og demontering av varmepumper skal utføres av en montør med F-gass-sertifikat.
Varmepumper kan ha veldig varierende pris siden det finnes så mange ulike modeller å velge mellom. Velger du en luft-til-luft-varmepumpe, vil pris for både enhet og montering som regel ligge på alt fra 18 000 kroner og oppover.
Det er imidlertid mulig å finne enda billigere varmepumper enn dette, også. Med stadig billigere varmepumper, kan du potensielt få både varmepumpe og installasjon til under 15 000 kroner.
Både ja og nei. Hvor mye varmepumpen din bråker vil avhenge av hvilken modell du kjøper. Det finnes mange stillegående varmepumper, men enheten vil som regel alltid avgi noe lyd. Riktig plassering kan forhindre at støy fra varmepumpen blir sjenerende for omgivelsene.
Om du kjøper en veldig billig varmepumpe, vil kanskje denne bråke mer enn en mer dyr og avansert varmepumpe. Her gjelder det å finne en balanse du kan leve med. Husk at 5–6 dB lydforskjell mellom to ulike modeller vil utgjøre en betydelig forskjell i støynivå.
De fleste varmepumper har et støynivå som ligger på rundt 19–25 dB.
Når du skal kjøpe varmepumpe kan det være smart å se nærmere på spesifikasjonene for ulike modeller. Her kan du nemlig få oversikt over både strømforbruk, ytelse, støynivå og andre relevante faktorer.
Når du skal kjøpe varmepumpe bør du blant annet tenke over SCOP (ytelse), klimasone, lydnivå, design og pris.
Dette kan variere en del, og vil for eksempel avhenge av hvor mye forurensning og støv det er der du bor. Om du bor i et trafikknært område, er sjansen større for at du må bytte filteret oftere enn om du bor på et mer landlig sted.
Som regel vil det være tilstrekkelig å bytte filteret omkring annet hvert år, og da gjerne i forbindelse med service.
Det er anbefalt å utføre service på varmepumper omtrent to til tre år etter at enheten først ble montert. Deretter bør du ha service på enheten i tråd med serviceteknikerens anbefalinger. Nøyaktig hvor ofte, avhenger av både monteringssted, modell og lignende.
Under service av varmepumpen vil fagpersonen sørge for å rengjøre viktige komponenter på enhetene, både innendørs og utendørs. Det er også vanlig at gasstrykket og temperaturen på varmepumpen måles, og at eventuelle filtre byttes ut.
Når du skal kjøpe varmepumpe vil du kunne komme over uttrykk som effektfaktor (COP) og årsvarmefaktor (SCOP). COP står for «Coefficient of Performance», og verdien angir antall ganger du får tilbake forbrukt strømenergi i kW.
Om varmepumpen din for eksempel har et strømforbruk på 1 000 W for å kunne avgi 4 000 W, vil effektfaktoren være på 4. Du får da igjen 4 kW varme per kW strøm som forbrukes.
SCOP står for «Seasonal Coefficient of Performance», og gir deg et mål på COP-verdiene i løpet av et helt år. Fra SCOP-verdien kan du derfor se hvor mye varmeenergi som avgis fra varmepumpen i løpet av et år, sett opp mot enhetens strømforbruk.
Dersom du har en luft-til-luft-varmepumpe, kan du som regel regne med at enheten vil kunne brukes i 12–15 år. Dette forutsetter imidlertid at det utføres service på enheten jevnlig, og at den brukes normalt.
Dersom du betaler for installasjon av varmepumpe, er det vanlig at dette inkluderer kjøring til og fra installasjonsstedet (et visst antall km), hulltaking i vegg, montering av inne- og utedel, test av varmepumpen og instruering i hvordan du skal bruke den.
Husk at mange montører vil kreve at det elektriske er klargjort. Det kan med andre ord være behov for at en elektriker installerer riktig kurs på forhånd.
